Å skrive eller ikke skrive

Jeg har aldri vært glad i å skrive. Det er jo litt dumt med tanke på den jobben jeg har. Å skrive blog er utenfor min komfortsone. Jeg skulle ønske jeg var bedre til å skrive. Jeg skulle ønske at dette var lettere å skrive. For å sitere Platon «Begynnelsen er den viktigste delen av arbeidet».

Kanskje er det slik for mange av mine studenter også?

Studenter lærer mer gjennom egeninnsats. Det sies at gode pedagoger oppmuntrer studenter til å skrive og gi hverandre tilbakemelding.

Jeg skulle ønske at studentene var flinkere til å skrive. Jeg tror ofte det er vanskelig å vite hvordan oppgaven skal skrives. Derfor bør de få gode verktøy for å skrive, klare maler. De bør lese og diskutere hverandres oppgaver. Sist, men ikke minst, de må få konstruktiv tilbakemelding på oppgaven fra den som underviser.

Bør vi forelese mindre, slik at studentene kan skrive mer for å lære?

 

 

Er studentene late eller bare understimulerte?

 

Denne uken var jeg på frokostmøte arrangert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Temaet var «Er studentene late eller bare understimulerte?». Utgangspunktet for spørsmålet er resultater fra studentundersøkelsen Studiebarometeret. I ettertid har Aftenposten fulgt opp med en artikkelserie om temaet.

Er studenter late? Er studenter understimulerte? Er studenter både late og understimulerte? Jeg tenker at man finner studenter i alle tre kategorier. Jeg synes det er mer interessant å snu spørsmålstillingen på hodet. Er studenter flittige? Er studenter stimulerte? Er studenter flittige og stimulerte? Hva er det ved utdanning som bidrar til det?

Fakta fra Studiebarometeret viser at en fulltids bachelorstudent studerer i gjennomsnitt 29 timer i uken, mens en masterstudent studerer noe mer, 32 timer. Det er stor forskjell mellom utdanninger. Arkitektur-, kunst-, medisin-, teknologi- og realfagstudenter studerer mest. Studieinnsats henger sammen med tilfredshet, utfordringer og faglig miljø.

NOKUT mener at nøkkelen ligger i å stille krav til studentene. NSO (Norsk studentorganisasjon) mener at det er to rammebetingelser som er vesentlig: faglig kontakt og økonomi. Lederen i UHR (Universitets- og høyskolerådet) Ole Petter Ottersen, trekker sammenligning med EUs forsknings- og innovasjonssjef Robert-Jan Smith uttrykk om «fete katter»; at norske forskere gjør for liten innsats for å skaffe penger til forskning til at norske studenter gjør for lite innsats for å skaffe kunnskap.

Jeg tror studenter lærer best gjennom egeninnsats, ikke ved å bli teskje-matet i forelesninger. Egeninnsats krever mye av studentene. De må inspireres, stimuleres, motiveres, gis tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og føle at de er en del av det faglige miljøet ved utdanningen. Jeg, som fagperson og underviser, synes det er givende og inspirerende å ha dialog med studenter fremfor at undervisningen er en monolog fra min side. Jeg har tro på omvendt klasserom (flipped classroom) også i høyere utdanning. Gi studentene digitale læringsressurser, motiver studentene til å jobbe med stoffet i forkant, og bruk i større grad kontakttiden mot studentene til oppfølging, veiledning og rådgivning. Det er studentene som skal lære!

Hva tenker du?

blog 220314